I dagens raskt digitaliserende verden har politikken funnet en ny slagmark: sosiale medier. Plattformene Instagram, Facebook, og TikTok har blitt avgjørende arenaer for politiske figurer å kommunisere, engasjere, og noen ganger til og med slåss mot motstandere. Ifølge The Spec, fra 2024, interagerer nesten 60% av verdens befolkning daglig på sosiale medieplattformer. Men hvilke implikasjoner har dette for politikere og publikum de tjener?
Janis Irwin: En Politiker for Den Nye Tidsalderen
Ta for eksempel Janis Irwin. Representerende Edmonton-Highlands-Norwood-området, har Irwin tatt i bruk kraften av sosiale medier med 72 000 følgere på Instagram alene. Som en skeiv medlem av millenniegenerasjonen, får følgerne hennes en blanding av hennes personlige og profesjonelle liv, og bygger en bro mellom velgere og de som er valgt på en måte tradisjonelle medier aldri kunne.
Irwins tilnærming understreker et betydelig skifte i politisk engasjement. Politikere, som en gang var avhengige av mainstream media, er nå kuratorer av sine egne narrativer, og når ut direkte til velgerne gjennom personlige kanaler. Denne autentisiteten resonerer med mange, men den kommer også med sin del av utfordringer og kritikk.
Plattformenes Gjennomgripende Kraft
Innflytelsen av sosiale medier er ikke begrenset til bare politikere. Selskaper som Meta (eier av Facebook og Instagram) og Alphabet Inc. (eier av Google og YouTube) rapporterer svimlende inntekter fra reklame på disse plattformene, noe som illustrerer deres rekkevidde og makt innen den offentlige sfære. Fra 2024, toppet Metas reklameinntekter alene seg på USD 135 milliarder, et bevis på hvor dypt sosiale medier er integrert i våre daglige liv.
Statistikken er talende. I Canada bruker omtrent 80% av befolkningen disse plattformene, med gjennomsnittlig daglig tid nærmer seg to timer. Enten det er en tenåring i Ontario eller en senior i Alberta, er dragningen fra sosiale medier ubenektelig.
Kritikk og Bekymringer
Sosiale mediers innflytelse er imidlertid ikke bare velgjørende. Personlige algoritmer skaper ofte ekkokamre, forsterker eksisterende tro og noen ganger leder brukere mot radikale ideologier. Irfan Chaudhry, en akademiker fra MacEwan University, understreker at uønskede aktører vedvarer på nette fordi sosiale medier gir dem en makt og en plattform sjelden tilgjengelig utenfor nettet.
Videre fremhever overgangen fra en potensielt positiv plattform til det Nenshi beskriver som “en anti-sosial slagmark” de mørkere aspektene ved online politiske engasjementer. Politikere som Irwin møter ubegrenset vitriol, og overvåkning av trusler blir en del av deres rutine.
Navigere Det Digitale Politiske Landskapet
Janis Irwin eksemplifiserer hvordan politikere navigerer i dette komplekse landskapet. Til tross for trusler og negativitet, utnytter hun sin online tilstedeværelse for å fremme håp og samfunn, spesielt for marginaliserte grupper. Ved å blokkere troll og fokusere på samfunnsbygging både online og offline, forsøker Irwin og andre som henne å motvirke negativiteten med positivitet og handling.
En Oppfordring til Forsiktig Optimisme
Å navigere sosiale medier i politikken er som å gå på line. Det gir enestående tilgang og engasjementsmuligheter samtidig som det eksponerer både politikere og publikum for risikoer. Etter hvert som disse plattformene fortsetter å utvikle seg, må også vår tilnærming gjøre det, og sikre at disse verktøyene tjener demokratiske prosesser i stedet for å forstyrre dem.
I en fremtid der digital interaksjon er uunngåelig, minner folk som Irwin oss om at midt i støyen og kaoset ligger potensialet for ekte forbindelse og fremgang.