Flommen av ironi

Hvert dråpe teller, som ordtaket sier. Men når Yorkshire Waters distribusjonsnettverk lar rundt 95 milliarder liter lekke ut i løpet av et år, kan man undre seg om uttrykket virkelig gjelder. Når vi går inn i en tørkeperiode med lite regn, appellerer selskapet til publikum, ikke med investeringer i infrastruktur, men med annonser som oppfordrer til individuell konservering. Og der ligger ironien.

En påfallende ubalanse

Forestill deg omfanget: Yorkshire Water mister 260 millioner liter hver dag. Det er som om et nabolag befinner seg i en konstant tilstand av lekkasjeindusert tørke. Nå ber de innbyggerne om å redusere vannforbruket, implementere små besparinger her og der. Ifølge Yorkshire Post, fremhever denne skarpe ubalansen systemiske ineffektiviteter og feildistribuerte ansvarsområder.

Feilaktige insentiver

Interessant nok er det vi, kundene, som bærer byrden av konservering, mens Yorkshire Water administrerer store økonomiske pakker blant sine ledere. Selskapets administrerende direktør, Nicola Shaw, rettferdiggjorde sin stigende lønn med behovet for personlige “insentiver”. Men hvor er vår motivasjon?

Mer enn bare vannsvinn

Det handler ikke bare om vann, men også om dyreliv. En betydelig lekkasje av kloakk ikke bare sløste ressurser, men også forårsaket økologisk skade, med 1 500 fisk som gikk tapt i en hendelse i Harrogate. Disse tapene hentes ikke tilbake med årstidens gang, i motsetning til gresset som Yorkshire Water humoristisk forsikrer vil “vokse tilbake”.

Historie av misforvaltning

Yorkshire Water har ikke lært av tidligere feil. Tilbake i 1996 ble vann importert til fylket på grunn av knapphet. Det er en historie om gjentatte feil, underinvestering i infrastruktur, og uheldige PR-stunt som spenner fra utenlandsk opptak til tonedøve appeller om konservering.

En oppfordring til handling

Så ironisk som det måtte høres ut, kanskje Yorkshire Water trenger bevaringstrategier. Den reelle løsningen ligger ikke i å be kundene deres om å kompensere for dråper når tusenvis av liter forsvinner daglig. Et revidert fokus på robuste investeringer i infrastruktur er på overtid. Inntil da, kanskje litt sarkasme er en måte å belyse situasjonen på–for, så langt denne historien går, teller virkelig hver dråpe.